| |
Pingvinenes marsj
En i utgangspunktet enkel beretning om keiserpingvinenes parringssyklus.
Premieredato:
13.01.06
|
 |
FØRPREMIERE HVER DAG PÅ GIMLE | 6 - 12 JANUAR
I denne
imponerende dokumentarfilmen følger vi keiserpingvinens strabasiøse vandring
i Antarktis' ugjestmilde landskap. I matløse uker og måneder trosser de den
polare vinteren for å sikre artens overlevelse. De marsjerer mellom havet og
hekkeplassen, men har også spasert rett inn i hjertene til kinopublikum
verden over.
Pingvinenes marsj er i sannhet årets kinobombe. Ingen hadde ventet at den
største suksessen på USAs kinoer i 2005 skulle være en naturdokumentar om
keiserpingvinenes strabasiøse livssyklus, men alle forventninger ble gjort
til skamme. Per dato er filmen som på originalspråket heter La marche de
l'empéreur den nest mest innbringende dokumentarfilmen på kino i USAs
historie, bare slått av Fahrenheit 9/11. I skrivende stund har den også, med
billettinntekter på nesten fem hundre millioner kroner, blitt den suverent
mest lønnsomme franske filmen på amerikanske kinoer!
Pingvinenes marsj er filmen som ved sin enkle beretning om keiserpingvinenes
parringssyklus makter å fortelle en større historie om livets triumf i selv
de mest værbitte og ugjestmilde strøk på kloden. Det er en fengslende
naturfilm og en gripende fortelling om hvordan samarbeid, solidaritet og
kjærlighet mot alle odds greier å skape nytt liv. Med blendende vakre bilder
fra et karrig, men likevel så livlig landskap har den kraft til å underholde
og berike hele familien og lære oss noe om oss selv og hverandre såvel som
om keiserpingvinenes fascinerende liv.
Keiserpingvinens liv
I det iskalde og ødslige Antarktis lever
keiserpingvinene. De er fugler som ikke kan fly, men de er desto bedre
svømmere, og jammen er de imponerende vandrere også. Deler av året koser de
seg ved iskanten, der de svømmer i havet og spiser så mye fisk de kan få i
seg. Men når det nærmer seg parringstiden, lar de fisk være fisk og begynner
sin milelange vandring mot hekkeplassen.
I uminnelige tider har de vandret til det samme stedet, selv om veien endrer
karakter hvert år. Hekkeplassen er på et platå mellom fjell som gir et visst
ly mot de sterke og isende vindene, og minst like viktig: isen er tjukk nok
her til å være stabil hele året gjennom. Når de vel har kommet fram til
hekkeplassen, starter paringsleken. Som oss leter alle etter den rette
partneren, og som oss prøver de å imponere hverandre med dans. Ikke minst
kan vi mennesker kjenne oss igjen i rivaliseringen som oppstår når flere er
ute etter den samme potensielle partneren. Til slutt er likevel leken over,
og alvoret kan begynne. Og det er et stort alvor det er snakk om. I de neste
månedene skal et egg legges, egget skal ruges av hannene mens hunnene,
utsultet og utmattet vandrer tilbake til havet (og veien er gjerne lengre nå
på høstparten).
Når kyllingene er ute av eggene sine, kommer hunnene tilbake, og da er det
hannenes tur til å ta den strabasiøse turen for å fylle magene med fisk.
Hele tiden blir pingvinene, både de som er på vandring og de som passer
barn, utsatt for de største farer. Enten det er rovdyr som kjempepetrell og
leopardsel eller stormer som blåser nesten uavbrutt, må pingvinene stå
sammen for å overleve. Fram til kyllingene er store nok til å klare seg
selv, veksler hannene og hunnene på å gå fram og tilbake mellom havet og
barneoppdragelsen. Trekvart år etter at vandringen begynte, går de voksne
pingvinene fra de unge, som nå er store nok til å finne mat på egen hånd. De
trasker ut i havet og blir der i fire år, til de selv skal starte vandringen
tilbake til stedet der de engang ble klekket.
Om filmen
Filmens regissør, Luc Jacquet, har sammen med en liten
stab tilbragt 13 måneder i isen sammen med pingvinene for å bringe deres
unike historie til kinolerretet. I nært samarbeid med polarforskerne på den
franske Dumont d'Urville-basen ble keiserpingvinenes liv og miljø festet til
filmrullene. Det er første gang keiserpingvinene har vært tema for en
helaftens film, og Jacquet så det som sitt ansvar å fortelle den makeløse
historien deres. Som han påpeker har vi bare visst om deres eksistens siden
vi begynte å utforske polarregionene, og dermed har vi rett og slett ingen
fortelling om dem. Vi har simpelthen ikke levd sammen lenge nok til for
eksempel å fortelle hverandre eventyr eller synge sanger om dem (bare tenk
på bjørnens plass i folkesjela), og da de første forskningsstasjonene kom på
plass i Antarktis på femtitallet, hadde vitenskapen tatt over mye av
folkediktningens rolle.
Både som biolog og filmforteller har Luc Jacquet (og hans medhjelpere) gjort
en jobb å være stolt av. Det har kostet slit (tenk deg å konsentrere seg om
å lage film i isende kulde og vindhastigheter opp mot 200 km/t!), men
resultatet har blitt en nærmest blendende vakker film som forteller om
hvordan keiserpingviner, hvordan de ligner på oss, hvordan vi ligner på dem
og ikke minst, i unike bilder, hvordan de er unike skapninger. Det var, som
regissøren selv sier, på høy tid at denne historien ble fortalt. La oss for
egen regning legge til at det er på tide den blir hørt og sett!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Genre
Dokumentar / Familiefilm
Nasjonalitet
FRA
Språk
Norsk
Sensur
7 år
Regi
Luc Jacquet
Lengde
1 t. 26 min.
Norske stemmer
Norsk fortellerstemme ved Dennis Storhøi
Filmbyrå
Orofilm
|
Avisene mener
Publikum mener
Hva mener du?
Bildegalleri
Offisiell side
IMDb filmfakta
|
|
 |
|
