| |
Seraphine
Premieredato:
04.12.09
|
 |
|
|
|
Séraphine er den sanne historien om en middelaldrende kvinne som arbeider som
hushjelp i en liten by i Frankrike. Hun regnes for å være litt sær, og sin
ledige tid egner hun til å male.
Ved en tilfeldighet får den tyske kunstkritikeren Wilhelm Uhde se en av hennes
særegne malerier. Han blir dypt betatt av hennes bilder og oppmuntrer henne.
Da første verdenskrig bryter ut, kommer de fra hverandre. Séraphine
fortsetter å male og mange år senere møtes de ved et lykketreff igjen. Uhde
tar Séraphine under sine vinger, og beskytter henne, mens hun maler noen av
sine mest fantastiske verk, men med tiden synker hun lengre og lengre inn i
galskapen.
Vi sakser fra Montages.no:
Séraphine ble den store vinneren da årets César-priser skulle deles ut i
Frankrike - 7 priser totalt, med blant annet beste film, skuespillerinne,
manus, foto og musikk.
Jeg elsket denne filmen fra første kamerainnstilling: Hånden som med ytterste
forsiktighet løsner siv fra bunnen av et månebelyst myrlandskap, mens modale
felegnisninger gir oss følelsen av at dette ikke er så romantisk som det gir
inntrykk av.
Og hele førsteakten av Martin Provosts poetiske og dvelende filmatisering av
livet til den franske malerinnen Séraphine de Senlis ligger i det samme
tvetydige, difuse landskapet. For jeg vil tro majoriteten der ute vet lite
om livshistorien til kvinnen som i mellomkrigstiden malte de vakreste
tablåer, bortgjemt på et lite kvistværelse i byen hun i kunsthistorien nå
navngis etter. Det gir nevnte førsteakt en tiltrekkende mystikk, der vi ser
hushjelpen Séraphine samle blod fra høytidens slakting, fra katedralens
utbrente offerlys og urin etter husets madame. Det er noe rituelt over det,
samtidig som den sterke gudstroen og salmene hun ledsager arbeidet med gir
skape en nærmest sakral innledning til en film som derfra ut og ut med stram
regi skaper et av de beste kunstnerportrettene jeg har sett.
Yolande Moreau bidrar sterkt til dette, i sin energiske, til fingerspissende
perfeksjonerte gestaltning av hovedpersonen. Der Hollywood-skuespillere ofte
banaliserer når de skal tolke historiske personer, gjør hun det motsatte.
Som med Marion Cotillards Edith Piaf i La Vie en Rose og Toni Servillos
Giulio Andreotti i Il Divo er innsatsen teknisk suveren i mimikk og
stemmebruk, sensitiv og subtil i gestaltningen og med tydelig empati. Jamie
Foxx gjorde etter min mening akkurat det motsatte med sin karikerte,
komplett uengasjerende robotiske utgave av Ray Charles. Det mest imponerende
ved Moreaus César-belønnede tolkning er allikevel hvordan hun makter å
balansere de mer humoristiske, bisarre sidene ved Séraphine, samtidig som
jeg som publikummer ikke kan unngå å tidlig fange opp tragedien og
tristessen som hun er innhyllet i. Resultatet er en høyst levende,
mangfoldig personlighet, som i skuespillerinnsats ligger der oppe blant de
største fra de senere år.
Men der Piaf-biografien ble lite mer enn Cotillards gnistrende hovedrolle, er
Séraphine mye mer. Regissør Provost lar seg til forskjell fra kollega
Olivier Dahan ikke blende av sin hovedrolle, men bygger opp et univers, en
ramme rundt hovedpersonen som Piaf aldri fikk. Det hjelper selvsagt at
manuset ikke er interessert i den klassiske coming-of-age-historien som
slike biografiske filmer ofte reduseres til, men at manusforfatter Marc
Abdelnour isteden lar historien etablere seg akkurat like forsiktig og
tilsynelatende tilfeldig som hovedpersonens egen fremtoning. At regissøren
og klipper klokelig velger å stole på publikums tålmodighet, og bygger en
saktmodig fremdrift passende en karakter som med skrå rygg sliter seg
fremover i tunge kjoler, bidrar også sterkt til at resultatet blir en like
unik opplevelse som personen den forteller historien til.
Eirik Smidesang Slåen
A sleeper hit in France last fall, SÉRAPHINE went on to a surprise win of the
Best Picture and Best Actress for Yolande Moreau along with five other
awards at the Cesars - the French Academy Awards.
"Exceptional..refuses to capitulate to the ordinary and the expected..the
long French tradition of thoughtful, intelligent films of quality for adults
is alive and well here, and that is reason to rejoice."
-Kenneth Turan, Los Angeles Times
"Sublime..one of the most evocative films about an artist I've ever seen."
-David Edelstein, New York Magazine
"A superior film..almost biblical in its simplicity and passion"
-Stanley Kauffman, New Republic
"If you turn off all that electronic crap in your pockets and sit still
for it, "Séraphine" will be one of the year's most memorable
moviegoing experiences."
-Andrew O'Heher, Slate
"The best movie made about a painter since Maurice Pialat's exquisite Van
Gogh in 1991 - and one of the only ones that truly grasps how close artistic
genius dwells to the realm of madness"
-Scott Foundas, Los Angeles Weekly
"Yolande Moreau, an actress for whom there is no American
equivalent..invests the tragedy and humor of the human condition with a
spiritual luminosity."
-Stephen Holden, The New York Times
Awards:
_____________
2009 Cesar Awards for Best Picture, Actress (Yolande Moreau), Screenplay,
Cinematography, Production Design, Costume Design, Music
2009 Lumiere Awards for Best Actress (Yolande Moreau)
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Genre
Drama
Nasjonalitet
FRA
Sensur
11 år
Regi
Martin Provost
Medvirkende
Yolande Moreau, Ulrich Tukur, Anne Bennent, Geneviève Mnich, Nico Rogner
Lengde
2 t. 7 min.
Filmbyrå
Fidalgo
|
Avisene mener
Publikum mener
Hva mener du?
Bildegalleri
Offisiell side
IMDb filmfakta
|
|
 |
|
